Fløting

Glomma var tidligere både Norges og Nordens viktigste fløtningselv, og store arbeider ble gjort for å lette fløtningen, bl.a. ved en 3 km lang tunnel mellom Vestvatnet og Visterflo vest for Sarpsborg for å unngå Sarpsfossen. Fløtningen startet ved Follas munning i Glomma i Nord-Østerdal. Det var store lenser i Fetsund ved utløpet i Øyeren og ved Glennetangen/Furuholmen like nord for Sarpsborg. Fløtningen gikk tilbake etter den annen verdenskrig, men stabiliserte seg på ca. 0,3 mill. m3 fra begynnelsen av 1970-årene. Fløtingen opphørte 1985.

Fra gammelt av ble tømmeret her nede samlet ved lensa ved Lindhol etter å ha passert de mange fossefallene i Askim.Lensa her ble imidlertid uegnet da tømmermengden økte formidabelt i 1850 årene.Det ble derfor besluttet å anlegge en ny lense lenger ned ved Nes på Skiptvet siden,Buskilsrud på Eidsbergsiden. Denne ble tatt i bruk i 1853, og gav sesongarbeid med god betaling. Johan Ludvik Nordeng og mange med han her omkring jobbet ved Lensa. Sikkert "Nordeng'er" før han også. Fra gammelt av lå det også  kvantumssager ved Lekum elvas utløp, en på Narvestad grunn og en på Østre Torp.Det var bare kvantumssager som hadde tillatelse til å eksportere trelast.


 

Nes Lense 1910

Kvantum saga i Lekum evja

Kartet viser Lindhol lensa

På Skabbestø ble det lagt mye tømmer helt til i det siste, for utslipp i elva.

Herfra hadde vi vårt siste tømmerslipp i elva

Tømmer i elva

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Historie fra Lindhol Lensa hentet fra tidskriftet WIWAR nr.1 - 2010 utgitt av Østfold Historielag:

Lensearbeiderne ved Lindhol lensa for 170 år siden var visst nokså ustyrlige. I en innberetning fra bestyrelsen ved lensa til Fredrikstad Tømmerdirektion heter det at: - det er en hovedfeil med lensefolkene ved Lindhol lense at man har intet bånd på dem, men at de kommer og går når de vil-. Fløtingsdirektør Wilhelm Blakstad (1902-1934) uttalte at man manglet en arbeidstokk med den nødvendige disiplin til at utføre dette i grunnen industrielle arbeidet.

Arbeidsreglement:

I 1837 ble det vedtatt å innføre en strengt arbeidsreglement i 25 punkter som "lensepakket" måtte underskrive i vidners nærvær. Her ble arbeidsforpliktelsene beskrevet og bøter for forsømmelser. Arbeiderene måtte selv holde seg med eke og redskaper, inkludert vidjer av gran som ble brukt til å binde sammen tømmerlåkene istedet for kjetting. Dagsfortjenesten var 24 skilling, pluus diverse tillegg for særskilte arbeidsoperasjoner. Men for lensenes reparasjon og legging tilkommer ingen annen betaling enn det sedvanlige skjenkebrennevin. Det var den gang en daglig dram som var sundt både for sjel og legeme.

Kontrakten fastsetter forøvrig at "enhver er pliktig til å adlyde lensebetyrelsen i enhver henseende, og etter de regler som gjelder for en husbonde. Det var tydlig at mange av arbeiderene var husmenn i tillegg på en eller annen plass. Formannen adlydes av arbeiderene uten innvending eller diskusjon.

Eksempler på bøter de kunne bli utsatt for:

1) Enhver som ikke møtte frem i tide eller stakk av før tida skulle bøte 24 skilling, en dagsfortjeneste. 2)For uriktig plassert stokk i tylften,-24 skilling. 3) Den som ikke legger ut på sin flåte når bestyreren pålegger det,- 1 spesidaler. 4) Den som underslår seg ekstraarbeide,- 1 spesidaler. 5) Den som ikke lukker "kattesøket" eller andre åpninger som skal lukkes, såvel om dagen som om natten,-1 spesidaler. 6) Den som lar tømmer gå fra seg og ikke straks melder fra til lensebetyrelse,-24 skilling pr. tylft. 7) Den som uteblir fra arbeidet pga. drukkenskap,- 1 spesidaler pr. dag. 8) Den som ikke møter til lensens reparasjonsarbeider og legging (gratisarbeide),- 1 spesidaler.  Ingen må reise herfra med tømmer uten følgeseddel og enhver skal nøye etterse sitt tømmer i flåtestøene slik at det ikke sønderslås og går på strømmen..

Det var vel nettopp de vanskelige strømforholdene pluss den økende mengde tømmer som gjorde at lensa i 1852 ble flyttet  ned til Buskilsrud.